Telenor investerer i datafangst og analysekapasitet for et smartere samfunn

(Arendal, 14. august 2017) Anonymiserte kundedata fra Norges største mobilnett kan brukes til å bygge smartere transportløsninger, fremtidens helse og velferd, og skreddersydde reiselivsopplevelser.

Ett år etter at Telenor lanserte sin storsatsing på kunstig intelligens og «tingenes internett», med en egen AI-lab på NTNU og et eksperimentelt IoT-nettverk i store norske byer med en total investering på 50 millioner kroner over fem år, lanserer teleselskapet en kraftig oppgradering av sin kapasitet for datafangst og stordataanalyse.

- Telenor har enorme mengder data i våre nettverk. Vi har gjennom flere studier og praktiske anvendelser vist hvordan anonymiserte mobilitetsdata kan gjøre offentlige og kommersielle tjenester mer relevante og effektive. Data er vår tids kontinentalsokkel, og Telenor vil være en del av og legge til rette for en robust leverandørindustri. Vi vil bidra til et norsk digitaliseringseventyr. Derfor investerer vi nå for å systematisere og gjøre våre anonymiserte kundedata tilgjengelige for avansert dataanalyse. Dette er kompetanse vi vil utvikle i Norge og Skandinavia, og deretter se på anvendelser i våre markeder i Europa og Asia, sier konsernsjef Sigve Brekke i Telenor.

Forsker og dataanalytiker i Telenor Johannes Bjelland viste hvilke nasjonaliteter som besøker Arendal og kunne også fortelle om en 20 prosents befolkningsøkning de første timene av Arendalsuka basert på analyser fra mobilnettet. Foto: Martin Fjellanger

Mobilitetsdata er data fra mobilnettverket som registrerer kunders lokasjon, bruks- og bevegelsesmønster. Disse dataene er underlagt strenge personvernbegrensninger. Investeringene Telenor nå gjør sørger for at selskapet kan lagre, strukturere og anonymisere mobiltetsdata, og tilby data for videre analyse innenfor rammene av personvernlovgivningen.

Jobber med spennende anvendelser av mobilitetsdata

- Vi jobber allerede i dag med en rekke spennende anvendelser av mobilitetsdata sammen med forskningspartnere, offentlige myndigheter og kommersielle aktører. Investeringene vi nå gjør setter oss i stand til å utvikle kompetanse, erfaring og løsninger, også i grenseflatene mot storkunder, partnere og oppstartsbedrifter i økosystemet rundt oss. Vi store må tråkke løypa, sier Brekke.

Det kan skape grunnlag for smartere transportløsninger, helse- og velferdstjenester med høyere effektivitet og kvalitet, og skreddersydde reiselivsopplevelser. Prosjektet vil i første omgang starte i Norge, og vil også kunne utvides til hele Skandinavia gjennom Telenor Sverige og Telenor Danmark.

Data med stor samfunnsverdi

- I Norge, og også ellers i Skandinavia, har vi offentlige registre og informasjon som mange land kan misunne oss. Dette er data som kan ha stor verdi for samfunnet. Med AI-lab’en og IoT-nettverket har vi gjort store investeringer i å bygge kompetanse og invitere gründere inn til å eksperimentere sammen med oss. Nå bygger vi videre ved å oppgradere vår egen evne til å videreforedle mobilitetsdata og skape verdi for praktisk anvendelse i samfunnet vårt, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge og Skandinavia-sjef i Telenor-konsernet.

Tjenesten som lanseres i Arendal denne uka er ventet å være tilgjengelig fra 15. desember i år.

Arendals ordfører Robert Cornels Nordli (Ap) fortalte om hvilken stor logistikkoppgave det er for Arendal å arrangere Arendalsuka, en jobb som kunne vært enklere med mer innsikt om antall besøkende og bevegelsesmønstre basert på mobilitetsanalyser. Foto: Martin Fjellanger.

Hvordan kan mobilitetsanalyser gjøre samfunnet smartere?

• Smartere byplanlegging og trafikkavvikling: Mobilitetsdata gjør det mulig å planlegge smartere, livligere og mer bærekraftige byer. En teknisk etat i en kommune som får tilgang til datastrømmen for sin kommune, kan få svar på spørsmål som: Hvor bør vi bygge nye stoppesteder for bussen? Hvor bør vi legge parkeringsplasser? Kan vi skape et bilfritt sentrum med parkering utenfor og shuttlebusser inn? Hvor mange ledige parkeringsplasser har vi?
• Skreddersydde reiselivsopplevelser: Vi kan bruke dataene for å gjøre opplevelsen av byer, steder og natur bedre for de stadig flere turistene som besøker Norge. I sommer har vi hatt mye oppmerksomhet på den sterke økningen av turister fra vekstmarkeder med en stor middelklasse. Mens foreldregenerasjonen reiste på pakketur en gang i livet, reiser unge kinesere på oppdagelsesferd på egen hånd. Turistforeningen anslår at opp mot 40-50% av turistene i årene fremover vil utforske den norske naturen på denne måten. Ved å se på antallet utenlandske SIM-kort i nettet og hvordan disse beveger seg, kan vi planlegge sikkerhet og beredskap, informasjonsarbeid og markedsføring av turistmålene våre.
• Nye muligheter ved å kombinere data: Det ligger et enormt potensial i å kombinere data fra ulike kilder for å finne nye sammenhenger. Våre forskere har benyttet mobilitetsdata i andre land sammen med data om sykdomsutbrudd for å gi et nøyaktigere bilde på hvordan epidemier spres. Telenor har gjort studier på dengue-feber i Pakistan og på malaria i Myanmar. Ser vi på norske nettverksdata i sanntid kan vi kanskje forutsi når influensaen kommer til Arendal eller Åmot, og sette i gang tiltak for å sikre vaksiner til risikogrupper og nedvasking av busser i områdene som er berørt.

• Målrettet digitalisering av norske nisjenæringer: Med fremveksten av IoT-teknologi med nye datastrømmer, for eksempel knyttet til en stadig mer digitalisert oppdrettsnæring, åpnes nye muligheter for effektiv og ærekraftig matproduksjon.

For ytterligere informasjon, vennligst kontakt:

Kristine Meek, kommunikasjonssjef i Telenor Norge, Tlf: 918 85 405, e-post: kristine.meek@telenor.com

Cathrine Stang Lund, kommunikasjonsrådgiver Telenor, Tlf: 958 72 699, e-post: cathrine-stang.lund@telenor.com

Besøk også vårt nyhetsrom og følg oss på Twitter @TelenorN_presse