For mange norske byer er bremseklosser for telekomutvikling

(Fornebu, 5. november) Norske byer er pådrivere for digitalisering, men er for ofte dårlige på å tilrettelegge for infrastruktur. – Et paradoks, sier Berit Svendsen, administrerende direktør i Telenor Norge.

Det viser undersøkelsen Nordic Broadband City Index 2014, utarbeidet av Nexia på vegne av Telenor, som er presentert på seminaret Status Teknologi-Norge. Hensikten med undersøkelsen er å vise i hvilken grad de største nordiske byene tilbyr digitale tjenester til innbyggerne sine, og hvordan de tilrettelegger for utbygging av faste og mobile nett.

– Norske kommuner skal ha ros for å være pådrivere for økt digitalisering, men det er et paradoks at mange også er bremseklosser for utbygging av mobilt og fast bredbånd. Infrastrukturen er en forutsetning for en rekke tjenester som er viktige for norske kommuner, for eksempel trygghetsalarmer som etter hvert blir digitale, sier Svendsen.

– Kommunene må føre en politikk for morgendagens behov. Vi har store investeringsplaner for å rulle ut høyhastighets bredbånd til innbyggerne, men kommunene påvirker i stor grad hvor raskt og hvor mye vi får bygget ut, sier hun videre.

– Vi står midt i en digital revolusjon der nye tjenester vil basere seg på god og robust dekning nesten over alt. Det er derfor viktig at kommunene legger til rette for gode fremføringsregimer. De tre øverste byene i årets indeks, Linköping, Västerås og Kristiansand ser ut til å være bedre forberedt på den digitale fremtiden enn andre, sier Marit Wetterhus, prosjektdirektør i Nexia.

Bedre total score for norske kommuner
Sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse fra 2012 økte gjennomsnittsscoren for de undersøkte kommunene i de tre landene fra 5,2 til 5,3 av 10 mulige poeng. Forbedringen skyldes i hovedsak høyere score på digitale tjenester.

– Det er spennende å se framgangen norske kommuner har hatt på digitale tjenester fra 2012 til 2014, og for innbyggerne er det positivt at kommunene er forberedt på å ta i bruk velferdsteknologi og e-helsetjenester. Når kommunene får opp tempoet på utbyggingen vil vi snart kunne utnytte mulighetene i skjæringspunktet mellom helse, velferd og teknologi, sier Berit Svendsen.

Kristiansand, Bodø og Tromsø beste norske byer
De norske kommunene i årets undersøkelse er Kristiansand, Bodø, Tromsø, Skien, Asker, Bergen, Trondheim, Drammen, Bærum, Oslo, Stavanger, Fredrikstad, Sandnes, Sarpsborg og Skedsmo.

I årets indeks topper Kristiansand listen over de norske byene, med en totalscore på 6,5 av 10 mulige poeng, og beholder dermed sin 3. plass totalt fra 2012. Bodø og Tromsø følger med poengsummene 6,4 og 6,3. De norske kommunene måtte se seg slått av de to svenske kommunene Linköping og Västerås, som fikk henholdsvis 6,8 og 6,6 poeng.

– Kristiansand har en solid IKT-strategi, og en bred portefølje av digitale tjenester samtidig som kommunen jobber aktivt med planlegging og innføring av digitale velferdstjenester.  Kommunen samarbeider godt med nettoperatører og forstår viktigheten av nettverksinfrastruktur i større grad enn mange andre norske kommuner. Slik jeg ser det, gjør Kristiansand rett og slett en ganske imponerende jobb, sier Berit Svendsen.

Bodø får svært god score for tilrettelegging for mobilnett og var den eneste kommunen med en plan for mobil nettverksutvikling. Tromsø kommune har forbedret seg på alle tre områder siden 2012, og blir belønnet med en 5. plass i indeksen totalt.  

Andre funn fra undersøkelsen:
• Innenfor digitale tjenester har den gjennomsnittlige poengsummen for alle kommuner økt fra 6,0 i 2012 til 7,0 i år. Samtlige norske byer har nå elektronisk barnehagesøknad, byggesøknad, e-faktura og sikker kommunikasjon.
• Årets indeks omfatter også velferdsteknologi og e-helse. De fleste byene i Norge og Danmark er rimelig forberedt på innføring av digital velferdsteknologi, og noen norske og mange danske byer har lansert nye tjenester.
• Fire av de fem beste kommunene på digitale tjenester er norske, med en framgang fra 5,9 i snitt i 2012 til 7,5 i 2014. Bærum og Trondheim har høyest score på digitale tjenester med 9,1 poeng, med Asker rett bak (8,9 poeng).
• I alle landene er det tilbakegang på tilrettelegging av mobil infrastruktur og området har den laveste poengsummen i indeksen. Det er vanskeligere å få plassert ut mobile basestasjoner på offentlig eiendom og bygg. Mange offentlige tjenester, spesielt innen velferdsteknologi, er avhengig av god arealdekning og robuste mobilnett med høy oppetid. Undersøkelsen viser at det er nesten dobbelt så mange mobile basestasjoner på kommunal eiendom i de svenske byene som i de norske, 23 prosent mot 13 prosent.
• Svenske kommuner har høyeste poengsum for fast infrastruktur, hovedsakelig fordi de viser en bedre forståelse for dette og i større grad åpner for mikrotrenching.  Mikrotrenching er en miljøvennlig metode for bredbåndsutbygging, der det freses et snitt i grunnen hvor fiberkablene legges ned. Ingen norske kommuner tillater mikrotrenching, men noen har piloter.

Undersøkelsen omfatter de 15 største kommunene i Norge og Danmark, og de 13 største i Sverige. Selve indeksen består av 23 spørsmål innenfor tre kategorier: kommunale digitale tjenester, rammebetingelser for mobilnett og rammebetingelser for fastnett. Indeksen er lik undersøkelsen gjennomført i 2012, med unntak av at velferdsteknologi/e-helse er inkludert i 2014. For hvert spørsmål er det definert en «gullstandard» satt til poengsummen 10. Kommunene er tildelt en poengsum ut fra nærheten til denne beste praksisen. Kildene for undersøkelsen har vært kommunenes nettsider, lokale entreprenører, eksperter i bransjen, kommunale organisasjoner og telekom-operatørene.

Kontakt:
Informasjonssjef  Anders Krokan, Telenor, 952 09 037
Prosjektdirektør Marit Wetterhus, Nexia, 902 00 002