Følg Telenor Norge

Rekordhøy svindeltrafikk: Kriminelle utnytter koronakrisen til sin fordel

Pressemelding   •   mar 26, 2020 08:30 CET

Telenor har registrert en markant økning i svindelanrop den siste tiden.

(Fornebu, 26. mars 2020) Koronakrisen har snudd opp ned på den norske befolkningens hverdag – med nye, uforutsigbare utfordringer og behov. Det vil kriminelle utnytte til sin fordel og forsøke å påvirke oss i en allerede sårbar situasjon. Her finner du informasjon om hvilke svindeltyper du kan bli utsatt for og hva du må tenke på for å holde deg trygg.

– Kriminelle utnytter digitaliseringen av samfunnet til egen fordel, også i en pandemi-situasjon slik den vi er i nå. Koronakrisen skaper usikkerhet i samfunnet og vi befinner oss alle i en sårbar situasjon hvor vi lettere kan la oss påvirke. Det kan svindlerne utnytte til sin fordel, sier Hanne Tangen Nilsen, sikkerhetsdirektør i Telenor Norge.

Telenor har registrert en markant økning i svindelanrop den siste tiden. Til sammenligning sperret Telenor over tre ganger så mange svindelanrop i uke 12 som i uke 8. I tillegg ble det registrert over elleve ganger flere spoofing-anrop i uke 12 sammenlignet med uke 8. Spoofing innebærer svindelanrop hvor norske telefonnumre misbrukes. Ifølge Telenors analyser er det spesielt numre som starter på 908 og 909 som har blitt utnyttet de siste to ukene.

I disse dager forsøker kriminelle seg også med phishing-svindel. Internasjonalt er det sett e-poster som inneholder et skadelig vedlegg som utgir seg for å inneholde informasjon om koronaviruset. Dette brukes til å spre ransomware, altså et virus som har til formål å presse mottakeren for løsepenger.

Trusselen er høyst reell og derfor kan det være lurt å ta noen forholdsregler. Nedenfor finner du en oversikt over ulike svindeltyper og hvordan du holder deg trygg.

Kriminelle utnytter digitaliseringen av samfunnet til egen fordel, også i en pandemi-situasjon slik den vi er i nå, sier Hanne Tangen Nilsen, sikkerhetsdirektør i Telenor Norge. Foto: Martin Fjellanger.

Svindelanrop

Hvert år sperrer Telenor Norge flere hundre tusen svindelanrop med sine sikkerhetstiltak. Men det stopper dessverre ikke alt fordi trafikken ankommer Norge på flere måter som Telenor ikke har kontroll over. Telefonsvindel tar som regel tre former:

1. Spoofing

Svindlere kan imitere norske telefonnumre og forsøke å overbevise deg til å dele personlige opplysninger og kortdetaljer.

Telenors råd: Hvis du oppdager at noen har misbrukt nummeret ditt – ta kontakt med din mobilleverandør så kan de ofte hjelpe deg ved å begrense misbruket. De aller fleste smarttelefonene kan i tillegg blokkere numre som er plagsomme eller uønsket. Hvis du ikke kjenner igjen det norske nummeret som ringer deg – bruk noen sekunder på å kikke på antall sifre før du svarer.

2. Microsoft-svindel

Svindlerne kan utgi seg for å være en seriøs aktør, eksempelvis Microsoft. Ved å få tilgang til PC-en din prøver svindleren å få deg til å laste ned skadevare, betale for virusprogrammer du ikke trenger – og få tak i både kortnummer og innloggingsdetaljer til for eksempel nettbank.

Telenors råd: Verken Microsoft eller andre leverandører av operativsystemer vil kontakte deg for å be deg laste ned programmer eller oppgi sensitiv informasjon på denne måten. For å avsløre denne svindelmetoden, er derfor viktig at flest mulig kjenner til hvordan den fungerer. Kunnskap er det mest effektive forsvaret.

3. Wangiri

Du kan bli oppringt fra et ukjent telefonnummer, ofte fra utlandet, som bare lar det ringe én eller et par ganger før det blir stille. Når du ringer opp igjen, belaster de deg for dyre summer.

Telenors råd: Vær bevisst hvilke numre du ringer tilbake til. Kjenner du ikke igjen nummeret, eller ikke venter å få en samtale fra det aktuelle landet, bør du ikke ringe tilbake – uansett hvor nysgjerrig du er.

Du kan lese mer om telefonsvindel her.

Phishing

Phishing er en betegnelse på digital snoking eller fisking etter sensitiv informasjon, som passord eller kredittkortnummer. De fleste av disse digitale angrepene startet med en e-post. En vanlig framgangsmåte er at en person sender deg en e-post og utgir seg for å være fra for eksempel en kjent bank, nettbutikk eller en strømmetjeneste. Phishing kan også forekomme i form av SMS. Da sender svindlerne et stort antall en direkte SMS og utgir seg gjerne som seriøse aktører, eksempelvis din kommune, politiet eller lignende.

– Nysgjerrigheten tar lett overhånd, men jeg anbefaler alle å ha sunn skepsis når de mottar e-post eller SMS fra ukjente. Det er viktig å lære seg å skille mellom hva som er ekte og ikke. Dersom du likevel skulle være så uheldig å falle i fellen, for all del, ikke del personlig informasjon, sier Tangen Nilsen.

Du kan lese mer om phishing her.

Falske nettbutikker

I en undersøkelse utført av Kantar TNS på vegne av Telenor, svarer hele 98 prosent av befolkningen at de handler på nett. Men netthandel innebærer også en viss risiko. Ifølge Virke finnes det fire til fem ganger så mange falske nettbutikker som ekte. Trusselen er med andre ord svært reell. På Forbrukerombudets nettside, er det listet opp mer enn 150 nettbutikker som er kategorisert som useriøse aktører.

– Det er ikke noe å frykte hvis du er tilkoblet en sikker linje, og handler hos en seriøs aktør. Dessverre finnes det mange ondsinnede aktører der ute. Kjenner du ikke til nettbutikken fra før, og ikke er helt sikkert på om den er seriøs, bør du alltid være kritisk til butikken før du handler, sier Tangen Nilsen.

Du kan lese mer om netthandel-svindel her.

Usikre nett

Dersom du kobler deg til et offentlig nettverk, bør du være klar over adferden din på nettet. Du har ikke kjennskap til hvordan nettverket er satt, opp og bør derfor betrakte offentlige nettverk som usikkert. Dersom du er uheldig, kan utenforstående overvåke din kontakt med venner, jobb eller bank. Slike forsøk kan skje uten at du selv merker dem eller oppdager dem.

– Det viktigste er å være bevisst, uavhengig av hvor du befinner deg. Dersom du vil være helt sikker på at nettet du bruker er kryptert, anbefaler jeg å bruke 4G eller VPN. Årsaken til at 4G er tryggere i Norge er at da kommuniserer din enhet direkte med en basestasjon. Denne tilkoblingen er kryptert (sikret mot endring og avlytting) og dermed mye tryggere, sier Tangen Nilsen.

Du kan lese mer om utrygge nett her.


For ytterligere informasjon, vennligst kontakt:

David Fidjeland, kommunikasjonssjef i Telenor Norge.

Tlf: 93 46 72 24, e-post: david.fidjeland@telenor.com eller ring pressetlf. på 800 80 900.

Besøk også vårt nyhetsrom og følg oss på Twitter @TelenorN_presse

Telenor Norge AS er landets største leverandør av telekommunikasjon og digitale tjenester. Vår infrastruktur er grunnmuren i digitaliseringen av Norge med dekning og hastigheter i verdensklassen. Våre tjenester og produkter bidrar til økt produktivitet og gir tilgang til alt av digitalt innhold. Vår sikkerhets- og beredskapsorganisasjon jobber døgnkontinuerlig med å trygge våre kunder, og vi tar et særlig samfunnsansvar for å skape trygghet for barn og unge på nett.

Vi har 3400 medarbeidere fordelt på 23 kontorer i hele Norge, og vi er en del av Telenor Group, som har virksomhet i 12 land. Hovedkontoret vårt ligger på Fornebu i Bærum.

Les mer om Telenor Norge på www.telenor.no