Gå videre til innhold
Full forvirring om nettnøytralitet

Nyhet -

Full forvirring om nettnøytralitet

(Fornebu, 11. april) Etter at Europaparlamentet har behandlet nettnøytralitet er prinsippet mer uklart enn noen gang. Det som i utgangspunktet var en fornuftig sikringsanordning for det frie og åpne internett har utviklet seg til en mekanisme som kan hindre innovasjon og forringe kvaliteten på internett – for alle.

Europaparlamentet har behandlet nettnøytralitet som en del av pakken Telecom Single Market. Nøytralitetsreguleringen har til formål å sikre europeere tilgang til et fritt og åpent internett. La meg derfor først gjøre det tindrende klart at det er i internettleverandørenes interesse at tilgangen til internett består som fri og åpen for alle. Internettilgang er vårt kjerneprodukt. Vi har ingen insentiver eller motiver for å forringe kvaliteten på tjenesten som gjør at millioner av kunder kjøper faste og mobile bredbåndstjenester fra oss.

Hvert eneste år investerer vi milliardbeløp for å oppgradere utelandslinker, utvide datahaller og bygge høyhastighetsbredbånd til sluttkunder. Vi blokkerer i hovedregel ikke innhold og vi diskriminerer ikke tjenester. Det eneste innholdet Telenor blokkerer systematisk er sider som inneholder barnepornografi. Dette gjør vi i samarbeid med Kripos. Videre hender det ulike innholdsleverandører vil at vi skal blokkere nettsteder, blant annet fordi de mener åndsverk er krenket. For at vi skal blokkere må det foreligge en rettslig kjennelse om at innholdet er i strid med loven. Historien om internett dokumenterer ettertrykkelig at det er autoritære regimer som er det frie og åpne internettets største fiende. Kommersielle internettleverandører og innholdsleverandører utgjør en vesentlig del av det som i dag defineres som det frie og åpne internett, og har medvirket vesentlig til internetts utvikling, utbredelse og popularitet.

Spesialiserte tjenester
Under hovedprinsippene om en uinnskrenket internettaksess-tjeneste ligger det likevel en mulighet for å gi noen tjenester høyere kvalitet enn andre. Rett og slett for å sikre at kunder som etterspør såkalte spesialiserte tjenester får disse levert med tilstrekkelig kvalitet. Dette er ikke noe nytt. Slike tjenester er vanlige og har vært det i mange år. Bedrifters sikrede virtuelle nett (VPN), IP-telefoni og IPTV er kjente eksempler på tjenester hvor internettilbyder kan benytte prioriteringsmekanismer for å sikre kvaliteten for den enkelte kunde.

EU-kommisjonens forslag sikret muligheten for at slike «spesialiserte tjenester» og «internettaksesstjenester» (resten av båndbredden) fint kan leve ved siden av hverandre på samme bredbåndslinje.

Uklar konfliktmat
Parlamentets behandling av EU-kommisjonens forslag har skapt betydelig usikkerhet om denne sameksistensen fortsatt er en riktig tolkning. Teksten er utydelig og kan tolkes på flere måter. Meningsinnholdet i bestemmelsene er på et nivå som ikke gir et fornuftig utgangspunkt for diskusjon og beslutning. Forhåpentligvis blir utydelighetene ryddet av veien og avklart i den videre prosessen frem til endelig avstemning i EUs ministerråd. Det får vi inderlig håpe. For dersom den betydelige usikkerheten og uklarheten blir stående kan vi ende opp med et lovverk som gir stor regulatorisk usikkerhet og rettslige konflikter på mange nivåer i hele EØS-området. Et slikt utfall var garantert ikke intensjonen da EU-kommisjonen startet arbeidet med å utforme et omforent regelverk for nettnøytralitet og andre telekom-reguleringer i det Europeiske marked. Dersom f.eks. en VPN-tjeneste må leveres på en måte som gjør at den ikke påvirker det åpne internett, vil det i stor grad begrense en effektiv levering av tjenesten.

En mulig tolkning av parlamentets vedtak kan være at spesialiserte tjenester som eksempelvis telemedisin, kvalitetsgaranterte sky-tjenester, VPN-tjenester, IPTV eller IP-telefoni må leveres over et adskilt nett. Om en legger en slik tolkning til grunn, kan en praktisk konsekvens være at det som tidligere var en 30 megabit linje nå blir en 10 megabit, fordi 20 megabit konstant må forbeholdes spesialiserte tjenester. Mellom tjenestekategoriene skal det være et vanntett skott. I ytterste konsekvens snakker vi om fysisk adskilt infrastruktur. En slik parallell infrastruktur er verken samfunnsøkonomisk lønnsom eller fornuftig, da ledig kapasitet vil bli liggende uvirksom. Det må vi kunne si er over grensen til absurd.

Holder applausen tilbake
Til parlamentets ikke udelt positive forsvar kan man hevde at også vår fortolkning er uklar og unyansert, og da nærmer vi oss kjernen i problemet. Det som nå er vedtatt i parlamentet er vanskelig å forstå, og det er også umulig å utrede hva lovforslaget vil bety for fremtidig nettutbygging, tjenesteutvikling, tjenestetilbud, innovasjon og fremtidige forretningsmodeller på internett. Når teknologer som drifter vårt nett ser teksten blir ikke bildet klarere, snarere tvert i mot. Her er det uklarheter og mulighet for motsatte tolkninger i hver eneste linje.

I denne kontekst er det med kuriøs interesse vi registrer at Post- og teletilsynet noe overraskende applauderer Europaparlamentets vedtak. Akkurat hva som applauderes har vi som antydet vanskelig for å forstå. Entusiasme for bevaring av et åpent internett kan da ikke forsvare ubegripelige lovtekster? Vi tolker det derfor dithen at tilsynet applauderer over at en milepæl er nådd, og at prosessen videre gir rom for å tydeliggjøre og avgrense parlamentets vedtak. Det er tvingende nødvendig, men før vi ser spor av det, holder i hvert fall vi applausen tilbake. Ikke minst på vegne av våre kunder.

Harald Krohg
Divisjonsdirektør, Telenor Norge

Innlegget er også publisert i Inside Telecom

Emner

Vår virksomhet

Telenor Norge AS er landets største leverandør av telekommunikasjon og digitale tjenester. Vår infrastruktur er grunnmuren i digitaliseringen av Norge med dekning og hastigheter i verdensklasse. Våre tjenester og produkter bidrar til økt produktivitet og gir tilgang til alt av digitalt innhold. Vår sikkerhets- og beredskapsorganisasjon jobber døgnkontinuerlig med å trygge våre kunder, og vi tar et særlig samfunnsansvar for å skape trygghet for barn og unge på nett.

Vi har 3300 medarbeidere fordelt på rundt 20 kontorer i hele Norge. Vi er en del av Telenor Group, som har virksomhet i Norden og Asia. Hovedkontoret vårt ligger på Fornebu i Bærum. Les mer om Telenor Norge på www.telenor.no