Følg Telenor Norge

Balanse og åpenhet i debatten om nettnøytralitet

Nyhet   •   des 12, 2014 12:38 CET

I etterkant av Nasjonalt nettnøytralitetsforum har Telenors presentasjon avstedkommet reaksjoner fra Post- og Teletilsynet (PT). Reaksjonene er så fordreide og overdrevne at vi ser oss nødt til å respondere.

La oss først gjøre dette klart: Telenor deltok aktivt i arbeidet med de norske retningslinjene. Telenor har sluttet seg til retningslinjene og har ingen planer om å innføre en forretningspraksis som bryter med disse retningslinjer. En nøytral internettaksess er og vil være vårt kjerneprodukt.

Post og teletilsynet hevder i en kommentarartikkel at vi har gjort oss til talsmenn for at transparenskrav er tilstrekkelig for å sikre nettnøytralitet. Dette må være basert på en misforståelse.

Telenor støtter nettnøytralitet
De norske retningslinjer for nettnøytralitet er basert på en balansert fortolkning av prinsippet om hva nettnøytralitet bør innebære, og en erkjennelse av hvordan internett faktisk fungerer.

Retningslinjene fastslår at internettbrukerne har rett til en internettilknytning
• med spesifisert kapasitet og kvalitet;
• som gir adgang til å hente og levere innhold etter eget ønske, å bruke tjenester og applikasjoner etter eget ønske, samt å koble til utstyr og bruke programvare som ikke skader nettverket etter eget ønske;
• som er fri for diskriminering med hensyn til applikasjonstype, tjenestetype, innholdstype og hvem som er avsender eller mottaker.

De norske retningslinjer om nettnøytralitet er formulert som en forpliktelse til å ha et nettnøytralt tilbud. Kjernen av diskusjonen er nå i hvilken grad alle tjenester må oppfylle alle nettnøytralitetskrav.

For oss er det ikke åpenbart hvilket problem som forsøkes løst gjennom strengere tolkning og nye bestemmelser om nettnøytralitet. Allikevel observerer vi at den norske bransjeavtalen utfordres fra to hold. På den ene side kan vi få ny norsk lov som følge av en ny felles europeisk nettnøytralitetsregulering. På den annen side har PT i senere tid presentert omstridte fortolkninger av bransjeavtalen. I et ferskt eksempel fastslår PT, uten å konsultere avtalepartnerne, at det bryter med den norske bransjeavtalen å la noen applikasjoners trafikk være gratis.

Selv om Telenor har sluttet seg til bransjeavtalen er det ikke slik at Telenor vil være enig i enhver fortolkning av avtalen. Vi mener det nå er naturlig å ta noen skritt tilbake for å identifisere problemet. Dernest bør vi vurdere hvilke regulatoriske virkemidler som er hensiktsmessige for å sikre at internett forblir en velfungerende, inkluderende, åpen og ikke-diskriminerende plattform for kommunikasjon og innholdsdistribusjon. Her, som ellers, bør offentlige reguleringer først tas i bruk dersom de gjør samfunnet bedre.

Hva er problemet med differensiering?
Streng nettnøytralitet vil begrense graden av differensieringen av våre produkter. Det er ikke uten videre mulig å fastslå hvordan begrensinger i differensiering slår ut i priser, men de kundene som etter eget ønske kjøper rimeligste tilgang vil oppleve at bortfall av differensiering fører til økte priser. Noen av disse vil fortsette å kjøpe det dyrere produktet. Men mange vil trolig bli ekskludert fra internett.

Det er neppe hensikten å ekskludere noen, men utilsiktede virkninger er et reelt problem for all lovgivning. Det er derfor påfallende at PT ikke vil vurdere hvilken effekt begrensinger av adgangen til differensiering vil ha.

Sentrale tjenester som telefoni og MMS kan bli rammet
Dagens MMS (bildemeldinger) betales av avsender. Det er gratis å motta meldingen. Innholdet i en MMS melding fraktes over internett. Så langt Telenor kjenner til er det ikke noen innvendinger mot betalingsmodellen for MMS. En streng nettnøytralitetsregulering vil imidlertid medføre at dagens betalingsmodell for MMS må forlates.

Et tilsvarende problem har man for tale på 4G nettet. I motsetning til taletrafikk på 2G og 3G, leveres taletelefoni på 4G over internett. Streng nettnøytralitet har derfor samme konsekvens som ovenfor: Man kan ikke prise samtaler på 4G på samme måte som på 2G og 3G. PT har allerede signalisert at 4G-telefoni, basert på deres fortolkning av de norske retningslinjer, er problematisk.

Konkurranselovgivningen kunne gjort jobben
Forholdet mellom innhold og tilgang til internett er komplisert. Alt annet likt så reduseres verdien av tilgangen når mengden innhold reduseres. Derfor vil blokkering eller degradering alltid føre til at betalingsvillighet for tilgangen går ned. En forutsetning for at blokkering skal lønne seg er derfor at selskapet tjener mer på et annet produkt og at dette oppveier det direkte tapet.

En slik mekanisme kan være å ta betalt av en innholdsleverandør for å stenge ute en annen. Det er velkjent i konkurranseretten at slike eksklusivitetskontrakter kan begrense konkurransen. Det er vanskelig å forstå hvorfor eksklusivitetskontrakter trenger særregulering av internett-tilgangen. Internett er underlagt de samme konkurransereglene som resten av økonomien.

Nettnøytralitet vs internett for alle
I de kommende år forventer vi en formidabel utvikling der mange områder i samfunnet digitalisering. Nettoperatørene forventes å levere infrastrukturen for dette. Dette oppdraget settes i fare dersom alle tjenester skal behandles likt. Sannsynligheten er stor for at streng nettnøytralitet vil komme i konflikt med muligheten til å sikre internett til alt og alle. Da har vi gjort det beste til det godes fiende.

Vi har vanskelig for å se hvilke problemer streng nettnøytralitet skal løse og vi har pekt på åpenbare skadevirkninger. Vår konklusjon er derfor at dagens bransjeavtale er tilstrekkelig og at en strengere nettnøytralitet ikke er hensiktsmessig.

Av Gorm Grønnevet og Bjørn Hansen, Telenor Research